Ja nå er vi hjemme i gjenn fra påskeferien, deilig og komme hjem til vår. Vi var borte fra tirsdag til i dag søndag.
Det har vært en litt rar påske, ikke helt som den pleier, med masse nedbør og sne. Sita har vært litt rar i det siste. På lørdagen var vi på det årlige påskeskirennet, hos nabo hyttene, og der var det vell ca 25 menesker. Og vi tokk med oss alle hundene, og når vi er der pleier de alltid og gå løs.
Og med Sita, gikk det desverre ikke så bra, desverre 😦 når vi kom ditt, så satt det hyggelige bekjente og naboer rundt hytten og hundene fikk gå løse, og når noen tokk hånden bort til Sita får og klappe henne eller hilse, så bare vegrett hun unna med halen mellom benene, som en sky ulv, ennå så mye vi har sosialisert henne, så det var ett trist syn.
Sita syns også tanten min i dag var skummel, og vegrett seg unna henne, og bak meg, og hvet akuratt hvordan det er når man vill klappe en hund, også bare går den vekk, håper sita blir bedre på dette.
😦 jeg ble litt satt ut da, ennå vi var der i hele fire timer, så turte hun ikke og hilse på noen, ennå hun fikk pølser og mat og sånn av fårselige hyggelige menesker som ville hilse på Sita. Sita, bare gikk rundt der og gikk unna meneskene som satt seg på huk 😦 Syns det er trist att hun er så forsiktig og reservert mot fremede menesker da. Jeg skal gjøre alt jeg kan nå får att hun skal prøve og være sosial, har ikke lyst til og ha en hund som vegrer seg vekk fra menesker, så nå skal jeg ta med henne mye bland folk, i håp om att det skal bedre seg.
Nå er vi endelig hjemme til sol og bar bakke 🙂